Historikk om Metodistkirken i Halden

Vi pleier å si at et kjærlighetsbrev er årsaken til at Metodismen kom til Norge. Det var Fredrikstad-mannen Ole Peter Petersen som skrev hjem til sin forlovede Anne Marie Amundsen om hva han hadde opplevd med Jesus under et opphold i Amerika. Hun viste det til sine venner, og mange ble nysgjerrige. Hun skrev da tilbake og ba han komme hjem og fortelle. Petersen hadde vært på møte på ”Bethelship” i New York, et kondemnert skip hvor metodistene holdt møter. Der hadde han opplevd et sterkt kall til frelse, og etter en tids kamp overga han seg til Gud. Han hadde flere sterke opplevelser av Guds nærvær, og det var dette han skrev om til sin forlovede. I juni 1849 kom han hjem til Fredrikstad for å dele sine opplevelser med sine venner. Petersen deltok på flere husmøter og mange ble frelst. I Sarpsborg brøt det ut vekkelse, men det var også mye uro og motstand. Mange av urostifterne ble i stedet kristne!

I 1850 reiste Petersen tilbake til Amerika, og han fikk fortsette sin tjeneste der. I 1853 ble han ordinert til prest i Brooklyn, og samme år fikk han kirkens kall til å reise til Norge. I Østfold hadde de skrevet brev og bedt om å få Petersen som predikant og samtidig ville de melde seg inn i den biskoppelige Metodistkirke. Da Petersen kom tilbake til Fredrikstad fant han ut at mange av de nyomvendte var blitt ført vill av mormonismen. Hans konfrontasjon med mormonpredikanter førte til noen vansker i begynnelsen. Metodismen møtte også ganske stor motstand fra lutheranere, som vi skal se flere eksempler på.

Den første menigheten ble stiftet i Sarpsborg 11 september 1856, og allerede 3. november ble menigheten i Halden stiftet. Superintendent (som ble brukt før man fikk tittelen ”biskop”) Willerup var forstander. I disse to nystartede menigheter ble det holdt gudstjenester hver søndag formiddag kl.10 og om ettermiddagen kl.17. I tillegg var det samvær hver onsdag kveld og det ble også avholdt klassemøter i private hjem. Det fortelles at det regelmessig kom folk inn som prøvde å forstyrre møtene, men mange av disse ble frelst og gikk senere inn i menigheten.

Møtene var veldig enkle. De begynte med salmesang. Så holdt predikanten bønn og leste fra Bibelen. Så var det igjen salmesang før prekenen fulgte. Kollekten var et fast innslag. Møtet ble avsluttet med salmesang og den apostoliske velsignelsen. Vitnemøter var det ofte, og vitnesbyrdene fra de nyfrelste grep mange. Menighetene ble delt inn i klasser, og i Sarpsborg var det 8 klasser og i Halden 4 klasser den første tiden. Klassemøtene var også meget enkle. Bønn, skriftlesning og sang var viktige elementer. Her vanket også formaning, trøst og veiledning, og de samtalte om hvordan de hadde det og hva de hadde opplevd. Derfor hadde  disse møtene hadde stor sjelesørgerisk verdi.

Metodistkirken i Halden opplevde vekst, men også motgang. Rundt 1890 var hver tiende haldenser dissenter (frikirkelig), og av 1117 dissentere var 511 metodister. Mange av de nye metodistene i Halden var ansatt på sagbruk eller høvleri, men etter hvert som man opplevde nedgang i trelastindustien kom flere og flere håndverkere med. Det var altså i første rekke arbeiderklassen som fant seg til rette i Metodistkirken. Etter hvert ble imidlertid metodister forfremmet til formenn, og noen fikk yrker som tradisjonelt regnes til en høyere sosialgruppe.

Som sagt møtte metodismen også motgang, spesielt fra haugianere og fra Den norske kirke. Haugianerne stilte seg avvisende til metodismen med dens lyse sanger og frimodige frelsesvisshet og optimistiske helliggjørelseslære. Mange av prestene i DNK tok til orde mot metodistene. Særlig fikk haldenserne oppleve dette gjennom prost Magnus B. Landstad. Landstad hevdet at metodistene blandet sammen gjenfødelse og omvendelse, og at de forkastet Kristi fyldestgjørelse. I skriftet «advarsel» oppfordret han leserne til å holde god avstand til metodistene. Landstad kalte også Willerup en «amerikansk slusk». De hendte at metodister ble nektet å leie lokaler, og en sjelden gang at tjenestefolk ble truet med oppsigelse dersom de sluttet seg til metodistene. Barna kunne bli utsatt for mobbing på skolen, bl.a. var det mange som opplevde å bli kalt «medisterkaker» i skolegården. Metodistkirken hadde en kort periode egne dagskoler i Sarpsborg, Halden, Fredrikstad, Horten og Porsgrunn.

Halden metodistmenighet var altså den andre metodistmenighet som ble stiftet i Norge.  Før menigheten ble offisielt stiftet holdt metodistene møter på flere steder i byen. De var samlet i hjemmene, ofte hos John Sørbrøden. Både Latinskolen og Ankerske Arbeidshus ble brukt til gudstjeneste. Flokken økte, og da pastor C. Willerup bosatte seg i Halden i 1856 lå alt til rette for å stifte menighet, selv om tiden frem til da hadde vært preget av stor motstand. På stiftelsedagen ble tre medlemmer innført i kirkeboken. Disse var slakter Hans August Andersen, snekker Vincent Berg og hans hustru Sofie Eriksdatter. Det brøt ut en ny vekkelse, og før året var omme hadde menigheten 70 medlemmer i full forening og enda flere på prøve. Møtene ble den første tiden holdt på i Fayegården, men snart meldte behovet seg for et eget forsamlingslokale. Menigheten kjøpte en tomt på Damhaugen like ved byens sykehus. Julen 1858 ble den nye kirken innviet. Pastor Willerup avsluttet sin tjeneste i Halden etter 3 år, og hadde på den korte tiden rukket å sette dype spor både i menigheten og i byen. Han fikk til og med en gate oppkalt etter seg.

Menigheten opplevde en jevn økning i antall medlemmer den første tiden på Damhaugen, men de hadde et ønske om å ligge mer sentralt i bybildet. Menigheten lyktes å få kjøpt en tomt øverst i Storgaten i 1866, og kirken på Damhaugen ble revet og satt opp igjen på den nye tomten. Dette kostet enormt både av penger og tid, og det var ikke lite menighetens medlemmer måtte ofre denne tiden. Innsatsen var upåklagelig. Kirken ble revet og gjenreist på et drøyt halvår og menigheten klarte å samle inn 5100 speciedaler, noe som den gangen tilsvarte 20 400 kr!! Mennesker hadde ofret så det kjentes av penger, arbeidsinnsats og personlige eiendeler. Presteboligen ved siden av kirken ble kjøpt våren 1923 for 35 000 kr. Etter at menigheten bygde ny prestebolig i Marmorveien i 1984 har den gamle presteboligen blitt brukt til utleieleilighet og menighetssenter. Menigheten hadde, som eneste metodistmenighet i landet, egen kirkegård på Damhaugen. Denne ble nedlagt i 1919, da begravelser ble lagt til byens kirkegård på Os.

 

MENIGHETENS VIRKSOMHET DEN FØRSTE TIDEN

Barnehjemsforeningen støttet i en årrekke kirkens barnehjemsarbeid, særlig barnehjemmet på Finnsnes. I 1931 samlet foreningen inn kr. 450,-

Familieringen hadde som oppgave å gi økonomisk støtte til predikantene. I 1931 samlet de inn kr. 125,-

Kvinneforeningen ble stiftet omtrent samtidig med menigheten, og ga et viktig bidrag til menighetens økonomi, men hadde også en evangeliserende funksjon i og med at kvinner også ble frelst gjennom deres arbeid.

Søndagsskole ble det holdt fra første stund i menighetens historie. Antall barn har variert. I 1869 var det bare 30 elever, mens det i 1931 var hele 220 elever.

Sangforeningen ble stiftet i 1858 og var av stor betydning for vekkelsen den første tiden. Gjennom deres sang fikk mange møte evangeliet til frelse.

Epworthligaen (ungdomsforeningen) ble stiftet i 1891. Den var inndelt i 4 avdelinger: Kristen virksomhet, misjon, velgjørenhet og litteraturavdeling. Deres mål var å bevare ungdommen for kirken og føre dem inn i et bevisst gudsliv. Epworthligaen hadde også sitt eget strykeorkester, en mannskvartett og en musikkforening. De utgav også egen avis ”Redningsbøien”, og disponerte et stort bibliotek. I 1931 samlet de inn 1 685,69 kr.

Juniorligaen ble stiftet våren 1910. Juniorligaen hadde en egen bønnegruppe, og et eget lite sangkor. Hver høst hadde de utlodning med håndarbeider som juniorene hadde sydd på møtene.

Speidertroppen har sin egentlige opprinnelse fra 1922 da det ble startet en såkalt «Vebnerforening». Det ble et nyttig tilbud for guttene. «Søndagsskole og juniorliga kunne ikke helt tilfredstille de unge, villstyrlige gutter» leser vi i menighetens jubileumsskrift fra 1931. De hadde som mål at guttene skulle utvikle seg både fysisk og åndelig. Fra 1925 ble vebnerforeningen en speidertropp. «Speidertroppen tilførte guttene en god og sunn religiøs innflytelse», forteller det samme jubileumsskrift.

 

MENIGHETEN I DAG

HALDEN METODISTMENIGHET

Antall medlemmer ligger på ca. 300 døpte og ca. 90 av dem er voksne som er gått inn i fullt medlemskap.

Menigheten ble stiftet 3. november 1856.

Dagens kirkebygg er fra 1857 og ble flyttet til Busterudgaten i 1865. Siste utbygging av kirken var i år 2000.

Menigheten har en lønnet 60 % stilling som prest. Det er Albert Andersen Gjøstøl som er ansatt prest.

Menigheten driver småbarnssang, barnekor, aktivitetsklubb og tweensklubb for alderen 10-14 år.

Menigheten har også ulike felleskapstilbud og grupper. For mer informasjon se under Aktiviteter.